VEIEN MOT REDNINGSHUND

Etter å ha trent med en nydannet gruppe her vi bor de siste månedene, gått brukshundkurs, prøvd oss på rundering, søksutvikling, lydighetstrening, miljøtrening, spor og mye annet har vi bestemt oss for å gå den lange veien mot å få Tequila godkjent som redningshund.
Det er en lang vei å gå, minst 3 år med mye trening, men så utrolig SPENNENDE og utfordrende. På disse månedene vi har trent har vi lært mye nytt og ikke minst hatt det GØY sammen.

Det er hundens utrolige luktesans som er utgangspunktet i opplæring og bruk  av hund i reddningstjenesten.
Som hundefører må man skoleres i bruk av kart og kompass, førstehjelpskurs, man må skoleres i å utnytte egen hund, samarbide med lag og organisasjoner og ta vare på seg selv og hunden under ekstreme forhold. Det innebærer også at man bør ha en NOENLUNDE bra kondisjon :-)

En ettersøkshund må kunne følge spor etter mennesker på alt slags underlag og over lang tid i alt slags vær. Den må etter hundeførers anvisning kunne søke over store felt og områder og gi beskjed om funn enten ved bruk av bringkobbel eller halsmelding.

Nå er ikke pinscheren en TYPISK brukshund slik som de andre i gruppen har. Det er mye labrador, retrivere, portugisisk vannhund, maller, schæfer og den type hunder som blir brukt i ettersøk. Vet faktisk ikke om en eneste pinscher som trener dette, så det skal bli en spennende tid fremover.
Vi har vært mye i skog og mark. Været har ennå ikke vært noe problem. Tequila har en god pels og så lenge hun er i bevegelse har ikke dårlig vær vært til noe hinder. Det kan bli en liten utfordring likevel å få henne i DEKK på vått og kaldt underlag.

Tequila er treningsvillig, men vi trener korte økter for å holde motivasjonen og interessen oppe. Selv om hun har ganske bra lekelyst er likevel godbiter den aller største belønning så det er det vi bruker mest.
Vår største utfordring nå fremmover er å trene på å få henne trygg på fremmede. Selv om vi alltid har trent på  møtesituasjoner så har Tequila aldri likt når fremmede kommer for nærmt henne. Hun er faktisk mye tryggere på barn. Kanskje fordi hun alltid har hatt det morsomt sammen med barn og fått haugevis av godbiter av dem :-) Voksne er litt skumlere, men har hun truffet dem en gang eller to da er hun bestevenner med dem og slår krøll på seg av glede.

Her får Lise en glad velkomst tredje gang de møtes.

 

 

Litt av hvert spennende å klatre på

 

 

 

Å klatre ned i et stort bildekk for å hente godbiter er ingen sak.

 

Lurte fælt på om hun ville løpe gjennom dette røret med rennende vann.

 

 

Det var ingen problem

Som en ailien mot lyset langt der fremme

 

og ut igjen på andre siden

 

Det var miljøtreningen i dag.